MeningaMedLivet

tirsdag 15. juni 2010

første delmål imorra..

imorra er dagen jeg mista forrige gang.... Det er en milepæl på en måte... Neste blir vel ultralyd, og kunne se at det er noe der antagelig..

ÅÅ som jeg gleder meg!! Og gruer meg.... Jeg glede meg til å bli mamma og til å flytte hjem! Jeg gruer meg til den totale forandringen det blir, til å flytte fra kjærsten min, og til å flytte fra de vennene jeg har her nede... Jeg gleder meg til å slutte i den jobben jeg har (Møkklei!!). Jeg gruer meg ti å komme hjem og starte helt på nytt uten noenting i bakhånd, og skulle klare å finansiere bosted og mat både for meg og en til. Jeg gruer meg til å komme tilbake til arbeidslivet i Norge... Jeg gleder meg til kjærsten min flytter etter meg til Norge. Jeg gruer meg til han blir frossen på vinteren, og kanskje sur og grinete for at vi må bo i Norge og ikke på Gran Canaria....

Det er ikke bare gode følelser inne i meg i denne tiden... I tillegg til at symptomene begynner å ta seg opp... Uggen fra morran og utover dagen, orker ikke mat selvom jeg er vargsulten. Usannsyynlig trøtt og sliten. Vonde vonde pupper.... Men glede så lenge det fortsetter å gå bra.

Imorra er den store dagen.... Men etter imorra er det jo fortsatt 6 uker til i "faresonen".... Så helt letta blir jeg nok ikke... Vi får se hva som skjer....

Jeg er trøtt og sulten... Jeg skal på jobb og orker ikke mat.... Vi får se hva det blir til... kanskje en minidupp før jeg drar....