Tanker om graviditeten....
Jeg føler at det å være gravid igjen nå, kun kort tid etter at,jeg mista forrige, føles på mange måter veldig rart... Jeg klarer ikke å glede meg 100% over det riktig enda. Jeg nærmer meg tiden da jeg mista sist.... Jeg tenker at om jeg bare kommer over den kneika så må jo alt gå bra. Men jeg mista i uke 6 og det er jo enda 6 uker igjen før man er "sikker" på at det går bra.. Så jeg jubler ikke før jeg får gått på noen undersøkelser... Skal til legen den 25. Føles som en eevighet til... Jeg vil ha ultralyd nå!! Jeg vil se hjertelyd nå!! Hadde jeg bare sett hjertelyden, hadde jeg roa meg og begynt å glede meg....
Ikke for det. Jeg gleder meg masse!! Jeg veit at det er ganske vanlig å miste første, og at det i de aller fleste tilfeller da går bra med de neste. Så jeg regner jo med at det går fint! :)
Jeg er hvertfall ikke like oppslukt av alt mulig denne gangen. Føler faktisk at jeg lærte såpass mye sist at jeg er veldig mye mer nøktern og rolig i forhold til det hele nå. Jeg har ikke det samme behovet for kunnskap om alt mulig riktig enda. Det er litt deilig egentlig. Jeg har jo også gitt dette frøet en myye bedre start enn det forrige hadde. Nå har jeg gått på folat i lange tider, og ikke drikki alkohol på måneder!!
Jeg trodde jeg ble nødt til å si det på jobben, pga no kontraktgreier. Jeg fortalte til kjærsten at jeg skulle fortelle det på jobben. Men så ombestemte jeg meg og fant ut at jeg trengte ikke å si noe riktig enda allikevel. Men han trodde jeg hadde sagt det, så han har jo sagt det til vennene våre allerede!! Han er en søting. Han er så stolt at han klarer ikke å vente! Han er faktisk 48 år idag, og såå stolt!! Søte kjærsten min!! :) :)
Så jeg ringte og sa det til mamma. Jeg syns at hun godt kunne få vite det. Nå som det er så mange som vet det allerede. Men jeg vil ikke si det til alle og enhver før jeg har vært til noen undersøkelser! Tror jeg....
Jeg har ei venninne som har satt inn egg (prøverør), og i disse tider kan hun ta en test og se om den er positiv eller negativ. Jeg fikk en melding her om dagen om jeg hadde tid til å skravle litt. Så hadde ikke jeg tid, så hadde ikke hun tid. Har enda ikke snakka med henne, og jeg er så spent på hva hun har å si!! Hvis hun er blitt gravid, kommer jeg til å fortelle det til henne også! Garantert! Kanskje man like så godt bare skal si det til hele veden? ... Hva tror du? 6 uker på vei. Ja, eller 7.. Skjønner ikke helt akkurat dette med ukeangivelsene. Tror jeg er 6+0 eller +1, mao det vil si at jeg er i den 7. uke... Eller no... Det er jo litt tidlig enda?
Når fortalte du det til hele verden? (Evt når planglegger du å fortelle det?)
Ikke for det. Jeg gleder meg masse!! Jeg veit at det er ganske vanlig å miste første, og at det i de aller fleste tilfeller da går bra med de neste. Så jeg regner jo med at det går fint! :)
Jeg er hvertfall ikke like oppslukt av alt mulig denne gangen. Føler faktisk at jeg lærte såpass mye sist at jeg er veldig mye mer nøktern og rolig i forhold til det hele nå. Jeg har ikke det samme behovet for kunnskap om alt mulig riktig enda. Det er litt deilig egentlig. Jeg har jo også gitt dette frøet en myye bedre start enn det forrige hadde. Nå har jeg gått på folat i lange tider, og ikke drikki alkohol på måneder!!
Jeg trodde jeg ble nødt til å si det på jobben, pga no kontraktgreier. Jeg fortalte til kjærsten at jeg skulle fortelle det på jobben. Men så ombestemte jeg meg og fant ut at jeg trengte ikke å si noe riktig enda allikevel. Men han trodde jeg hadde sagt det, så han har jo sagt det til vennene våre allerede!! Han er en søting. Han er så stolt at han klarer ikke å vente! Han er faktisk 48 år idag, og såå stolt!! Søte kjærsten min!! :) :)
Så jeg ringte og sa det til mamma. Jeg syns at hun godt kunne få vite det. Nå som det er så mange som vet det allerede. Men jeg vil ikke si det til alle og enhver før jeg har vært til noen undersøkelser! Tror jeg....
Jeg har ei venninne som har satt inn egg (prøverør), og i disse tider kan hun ta en test og se om den er positiv eller negativ. Jeg fikk en melding her om dagen om jeg hadde tid til å skravle litt. Så hadde ikke jeg tid, så hadde ikke hun tid. Har enda ikke snakka med henne, og jeg er så spent på hva hun har å si!! Hvis hun er blitt gravid, kommer jeg til å fortelle det til henne også! Garantert! Kanskje man like så godt bare skal si det til hele veden? ... Hva tror du? 6 uker på vei. Ja, eller 7.. Skjønner ikke helt akkurat dette med ukeangivelsene. Tror jeg er 6+0 eller +1, mao det vil si at jeg er i den 7. uke... Eller no... Det er jo litt tidlig enda?
Når fortalte du det til hele verden? (Evt når planglegger du å fortelle det?)
14.jun.2010 kl.11:30
Veien til ønskebarnet...
14.jun.2010 kl.11:35
Å fortelle det til de nærmeset er jo greit, ha noen å snakke med.
Egentlig så er det jo opp til deg når du føler det er rett å dele det med andre, jeg skal vente til uke 12 med å fortelle det til folk neste gang.
Masse lykke til!
Alma Eyfjord
14.jun.2010 kl.11:55
Fin blogg forresten ;)