Hva er egentlig pedofili?
"Det er sleske, ekle menn med hull i lommene, som voldtar tilfeldige, uskyldige barn!!" tenker du sikkert.. Men hva baserer du dine "kunnskaper" på?
Inntil nylig var dette også mine tanker om saken, men tilfeldigvis snubla jeg over noe som en pedofil har skrevet om seg selv.
Han skriver at pedofili er en legning, ikke en psykisk lidelse. Han skriver at han tenner på og forelsker seg i barn. Han er så glad i barn at han aldri kunne tenke seg å skade de. På samme måte som vi aldri ville ønske å skade våre kjærester. Eller våre barn.
Problemet er at media bruker ordet pedofil om en overgriper. Og dermed tror alle at en pedofil alltid vil forgripe seg på barn. Men sannheten er at de aller fleste pedofile aldri gjør det. De aller fleste undertrykker sin naturlige seksualitet, og nøyer seg med fantasiene sine. Hvor bra er ikke det da?
Det er selvfølgelig tragisk for de pedofile at de aldri vil kunne få et optimalt sexliv, men er det ikke bra at de fleste av dem er oppegående mennesker som faktisk forstår at det er galt å ha sex med barn? At de ikke bruker "barneporno", men begrenser seg til egne tanker?
Barneporno skriver han også om, og setter det i et annet lys for meg.
Porno i seg selv er jo faktisk noe positivt i tilfellene hvor de innblandede partene ønsker å være med selv, og faktisk også er stolte av det de driver med (snakker om voksne mennesker her ja). Porno kan med fordel brukes av de, som liker å se uten å bli sett, eller som bare liker å ha et visuelt hjelpemiddel. Porno er bra!!
Men barneporno er jo ikke bra i det hele tatt!! Kom ikke her og påstå at ville være med på det! De veit mest sannsynlig ikke hva de kommer til å oppleve, eller de blir truet til å "ville" det. Det vi idag omtaler som barneporno er utelukkende voldtekt og overgrep, og skal ikke forekomme!! Ordet "barneporno" burde også tas opp til revurdering, og døpes om til "voldtektsfilmer av barn" eller noe lignende. Vi kan ikke fortsette å assosiere "barn" med "porno", eller med "sex" i det hele tatt. Det er overgrep!
Jeg lurer på om det er nok kjærlighet i verden til å godta alle som de er. Til å akseptere folk som de er.
Det er alle tabuene og "fyene" som skaper uønskede situasjoner. Når man ikke får aksept for den man er, blir man rett og slett "tullete" i hodet, for man er hele tida nødt til å gå rundt med en maske. En ting er når man tar på seg maska frivillig, men når maska blir tvunget ned over huet på folk, så gjør det noe med dem.
Hadde ikke du kanskje blitt smågal og desperat om du aldri kunne få være den du er?
Jeg fremmer ikke med dette et ønske om aksept av overgrep mot barn. Men aksept av mennesker uansett legning. Vi veit at barn tar skade av sex, både fysisk og psykisk, og det er ingen som ønsker å skade barna. Men om de pedofile hadde fått aksept for de de er, ville de kunne slappe av, og være seg selv. De ville stadig klare å undertrykke sin egen seksualitet fordi de ønsker ikke å skade noen for å få utløp for sine behov. Men det er viktig for mennesker å vite at de blir godtatt. Vi er flokkdyr, og vil ikke utstøtes av flokken. Flokken støter kanskje ut de som er annerledes, eller de som ikke gjør flokken noe godt. Men om de pedofile kunne få være pedofile, og omgås barn, og være kjærlige mot de, uten å forgripe seg på de, og uten å bli uglesett, ville faktisk livet vært så mye lettere for de pedofile, og vi ville unngått masse overgrep.
De pedofile som også er overgripere, har i mange tilfeller, kanskje så godt som alle, andre psykiske lidelser. Og det er de andre psykiske lidelsene som gjør at de begår overgrep. Ikke legningen i seg selv. Det finnes også mange overgripere som ikke er pedofile, men som allikevel forgriper seg på barn. Disse har oftest også andre psykiske problemer.
Det er heller ikke sånn at de som er pedofile går rundt og vil ha sex med alle barn de møter! De forelsker seg i enkelte personer pga personlighet og sikkert også utseendet, på samme måte som du og jeg forelsker oss i mennesker. De blir ikke kåte av å vandre forbi en barnehage, på samme måte som du heller ikke blir det av å gå opp Karl Johan en lørdags formiddag.
Det er viktig at vi blir klar over forskjellen på pedofile og overgripere. Det er på tide at vi gir de pedofile en plass i samfunnet, og klarer å akseptere de også. Det er samtidig viktig å gjøre det soleklart at vi ikke aksepterer overgrep. Det vi aksepterer er at de har andre tanker, fantasier og følelser enn oss selv. De trenger det for å "finne seg selv" og kunne leve mest mulig normalt. Vi trenger det for å få en slutt på overgrep mot barn.
Spiller det egentlig noen rolle for deg hvem naboen fantaserer om?? Raker det deg i det hele tatt? Nei, det gjør jo faktisk ikke det! Naboens fantasier skader ingen.
Naboens frustrasjon og desperasjon derimot, kan komme til å skade noen. Det vil vi unngå. Og måten å unngå det på, er aksept. Og å bli klarere i forskjellen mellom de forskjellige ordene som brukes.
Hva hadde du gjort/tenkt/følt om din aller beste venn hadde betrodd seg til deg og fortalt at h*n var pedofil?
Inntil nylig var dette også mine tanker om saken, men tilfeldigvis snubla jeg over noe som en pedofil har skrevet om seg selv.
Han skriver at pedofili er en legning, ikke en psykisk lidelse. Han skriver at han tenner på og forelsker seg i barn. Han er så glad i barn at han aldri kunne tenke seg å skade de. På samme måte som vi aldri ville ønske å skade våre kjærester. Eller våre barn.
Problemet er at media bruker ordet pedofil om en overgriper. Og dermed tror alle at en pedofil alltid vil forgripe seg på barn. Men sannheten er at de aller fleste pedofile aldri gjør det. De aller fleste undertrykker sin naturlige seksualitet, og nøyer seg med fantasiene sine. Hvor bra er ikke det da?
Det er selvfølgelig tragisk for de pedofile at de aldri vil kunne få et optimalt sexliv, men er det ikke bra at de fleste av dem er oppegående mennesker som faktisk forstår at det er galt å ha sex med barn? At de ikke bruker "barneporno", men begrenser seg til egne tanker?
Barneporno skriver han også om, og setter det i et annet lys for meg.
Porno i seg selv er jo faktisk noe positivt i tilfellene hvor de innblandede partene ønsker å være med selv, og faktisk også er stolte av det de driver med (snakker om voksne mennesker her ja). Porno kan med fordel brukes av de, som liker å se uten å bli sett, eller som bare liker å ha et visuelt hjelpemiddel. Porno er bra!!
Men barneporno er jo ikke bra i det hele tatt!! Kom ikke her og påstå at ville være med på det! De veit mest sannsynlig ikke hva de kommer til å oppleve, eller de blir truet til å "ville" det. Det vi idag omtaler som barneporno er utelukkende voldtekt og overgrep, og skal ikke forekomme!! Ordet "barneporno" burde også tas opp til revurdering, og døpes om til "voldtektsfilmer av barn" eller noe lignende. Vi kan ikke fortsette å assosiere "barn" med "porno", eller med "sex" i det hele tatt. Det er overgrep!
Jeg lurer på om det er nok kjærlighet i verden til å godta alle som de er. Til å akseptere folk som de er.
Det er alle tabuene og "fyene" som skaper uønskede situasjoner. Når man ikke får aksept for den man er, blir man rett og slett "tullete" i hodet, for man er hele tida nødt til å gå rundt med en maske. En ting er når man tar på seg maska frivillig, men når maska blir tvunget ned over huet på folk, så gjør det noe med dem.
Hadde ikke du kanskje blitt smågal og desperat om du aldri kunne få være den du er?
Jeg fremmer ikke med dette et ønske om aksept av overgrep mot barn. Men aksept av mennesker uansett legning. Vi veit at barn tar skade av sex, både fysisk og psykisk, og det er ingen som ønsker å skade barna. Men om de pedofile hadde fått aksept for de de er, ville de kunne slappe av, og være seg selv. De ville stadig klare å undertrykke sin egen seksualitet fordi de ønsker ikke å skade noen for å få utløp for sine behov. Men det er viktig for mennesker å vite at de blir godtatt. Vi er flokkdyr, og vil ikke utstøtes av flokken. Flokken støter kanskje ut de som er annerledes, eller de som ikke gjør flokken noe godt. Men om de pedofile kunne få være pedofile, og omgås barn, og være kjærlige mot de, uten å forgripe seg på de, og uten å bli uglesett, ville faktisk livet vært så mye lettere for de pedofile, og vi ville unngått masse overgrep.
De pedofile som også er overgripere, har i mange tilfeller, kanskje så godt som alle, andre psykiske lidelser. Og det er de andre psykiske lidelsene som gjør at de begår overgrep. Ikke legningen i seg selv. Det finnes også mange overgripere som ikke er pedofile, men som allikevel forgriper seg på barn. Disse har oftest også andre psykiske problemer.
Det er heller ikke sånn at de som er pedofile går rundt og vil ha sex med alle barn de møter! De forelsker seg i enkelte personer pga personlighet og sikkert også utseendet, på samme måte som du og jeg forelsker oss i mennesker. De blir ikke kåte av å vandre forbi en barnehage, på samme måte som du heller ikke blir det av å gå opp Karl Johan en lørdags formiddag.
Det er viktig at vi blir klar over forskjellen på pedofile og overgripere. Det er på tide at vi gir de pedofile en plass i samfunnet, og klarer å akseptere de også. Det er samtidig viktig å gjøre det soleklart at vi ikke aksepterer overgrep. Det vi aksepterer er at de har andre tanker, fantasier og følelser enn oss selv. De trenger det for å "finne seg selv" og kunne leve mest mulig normalt. Vi trenger det for å få en slutt på overgrep mot barn.
Spiller det egentlig noen rolle for deg hvem naboen fantaserer om?? Raker det deg i det hele tatt? Nei, det gjør jo faktisk ikke det! Naboens fantasier skader ingen.
Naboens frustrasjon og desperasjon derimot, kan komme til å skade noen. Det vil vi unngå. Og måten å unngå det på, er aksept. Og å bli klarere i forskjellen mellom de forskjellige ordene som brukes.
Hva hadde du gjort/tenkt/følt om din aller beste venn hadde betrodd seg til deg og fortalt at h*n var pedofil?
20.mar.2010 kl.10:54
Men han tåkela alt med: jeg liker bare ungdom etc.
Da jeg satt inne angrep vi disse så ofte vi kunne. Jeg annerkjenner at det var skadelig for disse svina. De følte seg jo ikke akkurat bedre. Og hvem går det da utover etter at de kommer ut? Men jeg vil aldri akseptere pedofili. Uansett. De er ikke en del av flokken
Daniel
21.mar.2010 kl.00:58
Og det var jo en skremmende kommentar det der...jeg tror det er best jeg ikke kommenterer det noe videre.
Men supert innlegg, håper flere får lest det også!
meningamedlivet
21.mar.2010 kl.09:32
Nei, det er ikke det samme jeg har lest.
Når du satt inne og dere angrep de pedofile der, så var vel det overgriperne dere angrep. De som var tatt for overgrep mot barn og bura inn. Disse menneskenes handlinger støtter jeg IKKE! De har problemer og trenger hjelp. Ja, det hjelper ikke på situasjonen at andre hakker på dem.
Innlegget mitt handler om de pedofile som ALDRI forgriper seg på noen. Og det er de aller fleste. Men i media hører man bare om de som har gjort noe galt. Når ble det noensinne straffbart å forelske seg i "feil" person? Det er ikke forelskelsen som er den "gale" handlingen. Det er ingen handling i seg selv, det er en følelse. Og det er først når en person prøver å tvinge seg på en annen at det blir feil.
Men om en pedofil til stadighet får høre at h*n er et dårlig menneske som ikke fortjener å leve, bare fordi h*n forelsker seg i barn, er sannsynligheten for at han begår overgrep på et eller annet tidspunkt mye større enn om man sier at det er greit. En som alltid får kjeft for ting h*n ikke har gjort og ikke blir hørt når h*n prøver å forsvare seg, vil tilslutt tenke at "det spiller ingen rolle hva jeg gjør, jeg får kjeft uansett. Da kan jeg like så godt gjøre det de påstår at jeg gjør, sånn at jeg får kjeft for noe jeg faktisk har gjort".
På denne måten er VI og VÅRE holdninger med på å skape flere overgrepssituasjoner.
Tenk deg om en gang til før du bruker ordet "pedofili" i samme setning som ordene "jeg hater" el.l.
Jeg vil gjenta de to siste setningene dine og bytte ut et ord, så de får en betydning jeg kan stå for:
"Men jeg vil aldri akseptere overgripere. Uansett. De er ikke en del av flokken.
meningamedlivet
21.mar.2010 kl.09:36
Jeg også håper at flere leser og legger igjen en kommentar med sin mening. Jeg syns dette er et viktig tema å snakke om, og få folk til å tenke på.
Vi er for radarstyrte og lever med altfor mange fordommer i denne verden. Vi trenger en oppvekker i ny og ne...
Daniel
21.mar.2010 kl.15:00
Frustrerte Heidi
24.mar.2010 kl.22:38
Frustrerte Heidi
25.mar.2010 kl.22:50
Hva er pedofili?
Pedofili er et ord som brukes om personer, vanligvis menn, som blir erotisk tiltrukket av barn, eller som søker seksuell tilfredsstillelse gjennom kontakt med barn.
Pedofili er en av de få seksuelle tilbøyeligheter som det absolutt ikke gis rom for innen vår kultur, ettersom det har vist seg at det ikke er mulig å skape et likeverdig gjensidig seksuelt forhold mellom et barn og en voksen. Barn føler ofte at de er forpliktet til å tilfredsstille den voksne, de føler seg avhengig av den voksne, eller de søker kjærlighet gjennom et forhold til en pedofil fordi de mangler kjærlighet der de burde fått dey.
Den pedofile kan føle at han gir barnet noe godt og verdifullt. Barnet kan også oppleve at forholdet til den pedofile er positivt, men svært ofte vil disse barna etter hvert som de vokser opp, vise følelsemessige skader ved at de ikke er i stand til å kjenne etter og uttrykke hva de selv føler, i stedet utvikler de en overdreven evne til å oppfatte andres behov og gjør alt de kan for å tilfredsstille dem. Problemet for de fleste som har vært seksuelt utnyttet, er manglende evne til å sette grenser.
Mange opplever også at selv om de kanskje satte pris på den følelsemessige kontakten og oppmerksomheten fra den pedofile, så har de opplevd den seksuelle kontakten som ubehagelig, ekkel eller rett og slett ufyselig. Mange kvinner som har vært seksuelt misbrukt på den måten at de har hatt forhold til pedofile mens de var barn, har store problemer med å få et positivt forhold til en voksen som seksualpartner. De opplever kanskje penis som ekkel, de kan reagere med kvalme på lukten av urin, eller lukten av spegma, som er det ostestoffet som ofte utvikler seg under forhuden på penis, eller de reagerer negativt på lukten av sæd. Enkelte har hatt opplevelser av at hendene til den pedofile har vært vemmelige, og reagerer med angst på hender som nærmer seg, lenge etter at forholdet til den pedofile har opphørt.
I ekstreme tilfeller hører vi om pedofile som dreper sine ofre. Dette er ikke vanlig blant pedofile, men må ses som resultat av en ekstrem følelsesmessig forstyrrelse hos en pedofil person
Hva komme pedofili av, spør du kanskje?
Til det kan vi bare svare, at det vet vi ikke helt sikkert.
Vi vet generelt at hva man lærer seg å tenne på, kan utvikles tidlig i barnealderen. En pedofil fortalte at han hadde drevet med vanlig seksuelle leker sammen med andre barn som liten uten å føle at han var mer opptatt av dette enn de andre barna var. De ble så avbrutt av faren til én av de andre ungene mens spenningen var på det aller høyeste. Denne mannens voksne pedofile praksis, gikk ut på å forsøke å avslutte leken, ved å se jenter i 11-12 årsalderen nakne, mens han selv onanerte.
Andre identifiserer seg med barna, og forsøker å gi barna all den kjærlighet de selv manglet som barn. Mange menn seksualiserer kjærlighet, det vil si at de uttrykker kjærlighet gjennom seksuelle handlinger. Dette kan bidra til at de har sex med barn de utvikler et følesesmessig forhold til.
Noen menn er ikke nødvendigvis pedofile, men de tar de mulighetene som er i nærheten: Det kan være små barn, det kan være dyr, det kan være kvinner - eller andre menn. De har ikke nødvendigvis noen spesiell lyst til å ha sex med den ene eller den andre, de må bare ha sex for å få ro i kroppen.
Hvordan kan pedofili behandles?
Som du kanskje forstår, kan pedofili være uttrykk for forskjellige typer drivkrefter, og seksuelt misbruk av barn er ikke nødvendigvis uttrykk for pedofili. Derfor er det umulig å bruke de samme behandlingsmetodene på alle som har sex med barn.
Man har foreslått at man kan kastrere pedofile. Dette virker for noen, men ofte vil kastrasjon ikke ha noen effekt på seksuelle mønstre som allerede er etablert. Skal kastrasjon ha 100 prosent effekt, må kastrasjonen utføres før den seksuelle interessen er vekket, hvilket betyr at alle menn måtte kastreres. Det man kan oppnå ved hjelp av kastraksjon, det vil si å fjerne mannlige kjønnshormoner, er å redusere den seksuelle driften, hvilket kan gjøre det enklere å styre uakseptable lyster.
Fengsling har vært foreslått - dette er ikke noen behandling, men en reaksjon på handlinger vi ikke aksepterer i samfunnet. Etter at en seksualforbryter har sittet i fengsel en periode, er han ofte farligere enn da han ble satt inn i fengsel. Det er derfor viktig å kombinere fengselsstraff med behandling, som bidrar til at den pedofile lærer å uttrykke følelser og få følelsesmessig kontakt på mer akseptable måter.
Det er ingen kjente metoder for å fjerne en type seksuell tenning, men det finnes mange metoder for å utvikle nye tenningsmønstre. I de tilfeller hvor et menneske er følelsesmessig fornøyd, er tilbøyeligheten til å forgripe seg på barn eller andre som kan komme til å ta skade av det mye mindre.
Lene
26.mar.2010 kl.08:31
Jeg kjenner faktisk 2 mennesker som har vært utsatt for pedofile. En mann og en kvinne. Mannen var en i rekken av barn vedkommende misbrukte. Han misbrukte min kamerat, sin egen sønn (som er fetteren til min kamerat) og flere kamerater av guttene. Jeg tviler på at han var forelsket i dem alle sammen...
Legning eller ikke - de utgjør en trussel mot våre barn, og jeg ville aldri stolt på at en pedofil greier å holde seg fra overgrep et helt liv uten å "glippe" en gang imellom. Iallfall ikke så lenge de ikke går i konstant behandling.
Daniel
27.mar.2010 kl.01:39
Den siden du har funnet (www.sexologi.com) er en side som har veldig mange feilopplysninger og mangefulle opplysninger om pedofili dessverre. Jeg er pedofil, og har satt meg mye inn i det. Ikke bare forsvare legningen, men fordi jeg ønsker å vite mest mulig om det som har rammet meg.
Derfor er det ganske fortvilende og finnes slike sider som mellom linjene viser en skjult avsky for et tema. Men dessverre er det mye av det i helsevesenet. Heldigvis finnes det noen som har faglig kunnskap om pedofili, og det er disse jeg forholder meg til. På bakgrunn av dette kan jeg kommentere følgende feil på denne siden:
Allerede i definisjonen i starten på hva pedofili er, utelatter de at pedofili også er person som er følelsesmessig tiltrukket av barn. Det handler altså ikke om perverse mennesker, men som blir både seksuelt og følelsesmessig tiltrukket som med hetrofili og homofili.
Det står at det i ekstreme tilfeller finnes pedofile som dreper sine ofre. Dette er helt uvesentlig, og har ingenting med legningen og gjøre. De aller fleste drapsmenn er hetrofile. Så finnes det selvsagt homofile drapsmenn, og helt sikkert noen få pedofile også. Men de dreper ikke pga sin legning. Ingen dreper fordi han er hetrofil, ingen dreper fordi hun er pedofil. Det finnes ingen artikler om hetrofile drapsmenn, så det er helt meningsløst og skrive om pedofile drapsmenn.
Så avslører siden sin totale manglende kunnskap. Den skriver: Hva kommer pedofili av, også svarer de: Det vet vi ikke helt sikkert.
Det er riktig at man ikke vet om én årsak som gjelder for alle pedofile. Men man vet om multiple årsaker, som ikke nevnes her. Det dreier seg om genetiske årsaker, biologi, miljøpåvirkninger, bevisstløshet før fyllte 2 år og traumer i tidlig barndom. Så man vet faktisk om mange årsaker til pedofili.
Det eneste siden nevner som årsak er avbrutt seksuell eksprementering i barneårene. Dette nevnes overhodet ikke som årsak i faglig troverdig litteratur, dokumentasjon og forskning, og kan ses på som en helt uvesentlig årsak til pedofili.
Det eneste jeg synes siden lykkes med, er å poengtere at ikke alle barneovergripere trenger å være pedofil. Men at overgrep kan forekomme av psykiske årsaker.
Men så spør siden hvordan pedofili kan behandles. Det finnes ingen behandling for en legning. Man prøvde på 60-tallet og kurere homofile. Og på 90-tallet forsøkte de å kurere pedofile. Men nå har man så og si konkludert med at det er umulig. Kastrering vil ikke gjøre en person hetrofil. Personen vil være like mye pedofil, bli like forelsket i barn, men seksualdriften blir naturligvis annerledes. Heldigvis har vi ikke innført kastrering i Norge, ettersom man har funnet ut at for mange overgripere blir frustrasjonen forsterket, slik at de gjør flere overgrep enn om de ikke var blitt kastrert.
Man kan kurere overgrepsatferd, men ikke pedofili. Derimot kan man hjelpe pedofile til å fungere i hverdagen, og hjelpe de med depresjoner og selvmordstanker pga legningen sin.
Jeg tar avstand fra alle slags overgrep, og jeg frustrerer meg veldig over at folk tror alle pedofile forgriper seg på barn.
Frustrerte Heidi
27.mar.2010 kl.08:47
Pga dette tror jeg også derfor at du Daniel foregriper deg på barn, selv om du ikke kaller det for et overgrep eller misbruk. Jeg synes du gjør det bare ved å ha seksuelle fantasier om et barn.
Jeg ønsker ikke ha denne diskusjonen på bloggen min, den hører hjemme her.
meningamedlivet
27.mar.2010 kl.09:50
Jeg ville heller aldri aldri latt mine barn hatt et FORHOLD til en pedofil, som innebar seksuell kontakt. ALDRI!!! DET er overgrep!
Det som er så vanskelig for folk flest å forstå, er at folk faktisk kan leve uten sex med andre! Men bare fordi de forelsker seg i folk de ikke kan ha sex med, er de automatisk forbrytere, selv uten å ha gjort noe galt.
Noen mener det er utroskap å tenke på andre. For andre går grensa et annet sted. Det blir litt på samme måte når du mener at noen begår overgrep ved å fantasere om barn. Fantasiene kan faktisk INGEN legge seg borti! Det finnes mange mange jenter som fantaserer om å bli voldtatt, men det er ikek dermed sagt at de ønsker å bli det. Begår de da overgrep mot seg selv? Hvem kan avgjøre sånt?
Vi vil at barn skal få være barn, uten å forstyrres av voksne på noen som helst måte. Men vi vil også at pedofile skal få aksept for hvem de er. Å akseptere pedofili er ikke det samme som å akseptere overgrep.
Folk flest er hjernevaska av media til å tro at at pedofile alltid begår overgrep, og at overgrep mot barn alltid er gjort ev en pedofil. Men det er feil!!!
Vi er fortsatt fordomsfulle mot ting vi ikke forstår. Men vi trenger ikke å forstå alt. Det er like fjernt for en homofil at heterofile tiltrekkes av det motsatte kjønn, som det er for heterofile at pedofile tiltrekkes av barn. Det er umulig å forstå det, men vi kan godta det allikevel. Godta at vi er forskjellige. Vi godtar IKKE at overgrep begås "med" eller uten barnets samtykke. Vi godtar bare at noen mennesker har andre tanker og følelser enn oss.
Pedofile er ikke nødvendigvis mer seksuelle enn oss andre. De som er mer seksuelle enn andre har som regel andre problemer.
FruLyng
27.mar.2010 kl.12:49
MEN...han skader dem jo faktisk, siden disse barna er så små og blir brukt som sexobjekt i en alder som alle pedofile forstår er altfor altfor lav. han "tvinger" jo disse barna til å utføre ting som jeg ikke engang vil tenke på. Mulig han i sitt vridde syn, mener disse barna ønsker hans kjærlighet.
Dog tviler jeg det. Disse barna vet ikke bedre...
Jeg mener at skal en beskytte pedofile, må en beskytte alle som voldtar også da...for også de har en lidelse i følge mange.
Så nei....videre skriver du at "Det som er så vanskelig for folk flest å forstå, er at folk faktisk kan leve uten sex med andre! Men bare fordi de forelsker seg i folk de ikke kan ha sex med, er de automatisk forbrytere, selv uten å ha gjort noe galt."
De gjør jo allerede noe galt, i det den "syke" hjernen dems forelsker seg i et barn. I det dem blir sexuelt tiltrukket av et barn... i det dem fantaserer om sex pga et barn.
Det er jo regelrett sykt. Uansett hvordan en vinkler dette.
Videre skriver du " Det er heller ikke sånn at de som er pedofile går rundt og vil ha sex med alle barn de møter! De forelsker seg i enkelte personer pga personlighet og sikkert også utseendet, på samme måte som du og jeg forelsker oss i mennesker. De blir ikke kåte av å vandre forbi en barnehage, på samme måte som du heller ikke blir det av å gå opp Karl Johan en lørdags formiddag. "
MEN...de vanker jo rundt disse barna. De utsetter seg selv for fristelse. Og når de først ser noen de liker....planlegges jo neste steg.
Har du barn selv??
For jeg ville iallefall aldri en pedofil vært sammens med mine barn.
En vet jo at det er en stor fare for at ting kan skje. Så hvorfor utsette dem...og gi han fristelse?
Daniel
27.mar.2010 kl.13:02
Og det er ikke lengselen etter sex som er verst med å være pedofil, det er faktisk lengselen etter kjærlighet.
Jeg har valgt og leve resten av mitt liv uten sex, i stedet for å leve et liv med dårlig samvittighet for å skadet noen. Det første er mye bedre og enklere og leve med for meg.
Det finnes ingen direkte sammenheng mellom å være pedofil, og forgripe seg. Noen hetrofil voldtar, noen homofile voldtar, noen pedofile forgriper seg. Sånn er det, uansett legning. Og disse overgriperne har kognitive forstyrrelser, empatiskader m.m.
Men en pedofil har ikke automatisk disse forstyrrelsene. Akkurat som dere antakeligvis heller ikke har det. Så jeg er like frisk som dere, og vet hva som er rett og galt her i verden.
Jeg kaller all seksuell omgang med barn for overgrep. Jeg tenker ikke at så lenge barnet "er med på det" så er det greit.
Og at du synes det er et overgrep å fantasere seksuelt om barn, ja det får bare være din mening, men det har jeg aldri hørt noen sagt før så tror du er ganske alene om det. Fantasier har aldri skadet noen, så ingen er ofre for fantasier. Jeg kan egentlig ikke forstå at du virkelig mener det er et overgrep. At du synes det er ubehagelig, det respekterer jeg, men et overgrep er det alldeles ikke.
Daniel
27.mar.2010 kl.13:21
Håper du leser dette så jeg kan oppklare noen ting.
"MEN...han skader dem jo faktisk, siden disse barna er så små og blir brukt som sexobjekt i en alder som alle pedofile forstår er altfor altfor lav. han "tvinger" jo disse barna til å utføre ting som jeg ikke engang vil tenke på. Mulig han i sitt vridde syn, mener disse barna ønsker hans kjærlighet."
- Jeg har aldri hatt seksuell omgang med et barn, så hvis det har vært noen uklarheter i forbindelse med det, vil jeg oppklare det nå. Jeg tvinger ikke barn til noe, fordi jeg aldri kommer til å forgripe meg på noen. Og jeg har ikke et "vridd" syn, fordi jeg vet at barn ikke vil ha et kjærlighetsforhold og seksuell kontakt med en voksen. Det med "vridd" syn er faktisk ganske riktig når det gjelder overgripere. Det kalles på fagspråket "kognitiv forvrengning" og er en skade i tankemønsteret som gjør at overgriperen innbiller seg at den seksuelle kontakten er positivt for barnet.
Man trenger virkelig ikke ha slike psykiske plager bare fordi man er pedofil. Jeg er m.a.o. like frisk som deg, jeg har bare en annen legning.
"Jeg mener at skal en beskytte pedofile, må en beskytte alle som voldtar også da...for også de har en lidelse i følge mange."
- Mener du "beskytte overgripere"? De fleste pedofile gjør aldri noe med et barn, så du kan ikke sammenligne de med folk som voldtar? Jeg har aldri snakket om å forsvare overgrep, jeg er overhode ikke interessert i at det skal bli lov til å ha sex med barn. Det eneste jeg bryr meg om, er at folk skal lære det riktige bilde av pedofili, slik at jeg og mange andre kan føle oss som likeverdige mennesker som ikke blir dømt og hatet for en legning som sannsynligvis er medfødt, og som vi ikke har valgt selv.
"De gjør jo allerede noe galt, i det den "syke" hjernen dems forelsker seg i et barn. I det dem blir sexuelt tiltrukket av et barn... i det dem fantaserer om sex pga et barn."
- Her sykeliggjør du meg, og gir meg altså diagnosen psykisk syk pga legningen min. Det finnes ingen dokumentasjon som beviser at pedofili er en psykisk lidelse. Jeg skjønner veldig godt at det virker sprøtt at noen kan være slik. Men legningen trenger forklaring, ikke sykeliggjøring.
"MEN...de vanker jo rundt disse barna. De utsetter seg selv for fristelse. Og når de først ser noen de liker....planlegges jo neste steg."
- Dette er et veldig unyansert bilde av pedofile. Du ser antakeligvis for deg meg som en mann i 40-årene, feit, arbeidsløs, asosial, som ikke fungerer med voksne mennesker, som står ved barnehagene på dagtid og på Nettby om kvelden. Men jeg er en gutt/mann i 20-årene, i full jobb og lever et hektisk liv med jobbkarrieren i fokus. Jeg er ikke tjukk og ingen kan se at noen er pedofi. De som du snakker om, utgjør et ytterst fåtall, altså de som planlegger misbruk av barn.
"En vet jo at det er en stor fare for at ting kan skje. Så hvorfor utsette dem...og gi han fristelse?"
- Bare 10% av pedofile forgriper seg, så sjansen er ikke veldig stor. Men jeg respekterer at foreldre ikke ville latt meg være med sine barn. Ingen foreldre ønsker og utsette barn for slike ting, om det er 90% eller 10% sjanse. Så jeg tenker ikke noe galt om deg av den grunn. Men for de som kjenner pedofile, så håper jeg at med en stor dose tillit, at de kunne greie det til slutt. Det å være pedofil, er absolutt ikke det samme som å være uærlig og pervers.
Frustrerte Heidi
27.mar.2010 kl.13:25
Fordommene mine er IKKE basert på uvitenhet. De er basert på mitt arbeid med barn, min utdannelse, psykologi og psykiatri, og hva vitenskaplige studier om emnet sier.
Jeg er klar over at forskningen til dels spriker.
Daniel
27.mar.2010 kl.13:33
Har noe jeg vil spørre deg om:
- Kan jeg spørre hvor mye du har jobbet med pedofile i din jobb?
- Hva lærte dere på skolen om pedofili?
- Har du lest Kirsten Reselands nye hovedoppgave i psykologi om pedofili?
Frustrerte Heidi
27.mar.2010 kl.17:34
-svært lite, det har for det meste blitt med barna, men har venner som jobber innom psykiatri og som har med pedofile og gjøre på daglig basis, har også venner som har vært utsatt for misbruk.
-begrenset, emnet pedofili har liten plass i min grunnutdanning, utdanningen har derimot en stor bolk tilegnet barnets utvikling, barnepsykologi, utviklingspsykologi, omsorgsvikt, misbruk, samspillsteori osv. Kunnskapen om pedofili er ervervet til dels gjennom selvsstudier o.l.
-nei
Daniel
27.mar.2010 kl.21:59
Jeg mener at stahet når det kommer til dette temaet, er greit så lenge man har tilstrekkelig kunnskap om det. Men hvis man er sta, bare for å være sta, er det ingen diskusjon lengre.
Hvis jeg spør hvor mange av dine venner i psykiatrien, som har hatt med pedofile ikke-overgripere å gjøre, hvor mange er det? Jeg tipper 0. Pedofile går rett og slett ikke til behandling, fordi man møter avsky også der. Man vil heller ikke ha det nevnt i journalene om seg.
De som vennene dine har jobbet med er med stor sannsynlighet dømt for overgrep.
Man kan ikke studere barns psykologi og seksualitet for å lære om pedofili. Man må studere den pedofile. Det skal ikke mye til for at vi skjønner at barn ikke ønsker sex og kjærlighet med en voksen. Det vet jeg like godt som deg.
Men hva er det som gjør meg så helt annerledes enn "alle" andre pedofile da? Vel..tingen er at jeg representerer størsteparten av de pedofile. Men det er mange som ikke vet at det finnes pedofile som ikke bår overgrep, eller som ikke har problemer med å holde seg unna barn. Så da blir spørsmålet: Hva er det som skiller oss, med overgripere?
Det er rett og slett 2 kategorier:
1. Den pedofile
2. Overgriperen
Overgriperen kan være en pedofil med overgrepsatferd. Kjennetegnene på disse er kognitiv forvrengning og empatimangel. De ser ikke det gale i det de gjør, og ønsker faktisk og glede barnet. Altså en form for virkelighetsforstyrrelse.
Men, man trenger absolutt ikke ha slike forstyrrelser bare fordi man er pedofil. Det finnes også hetrofile og homofile med akkurat de samme forstyrrelsene. Så de er ikke særlig knyttet til pedofili. Dette er felles for voldektsmenn, incestovergripere osv.
De man hører om i media, er voksne med overgrepsatferd. De man jobber med i psykiatrien er dømte voksne med overgrepsatferd. Pedofile karakterer i filmer og andre medier er voksne med overgrepsatferd.
Men så finnes det de som aldri blir synlig. Voksne med seksuell og følelsesmessig tiltrekning til barn, som fra dag 1 etter å ha oppdaget legningen sin skjønner at de har en seksuelitet som ikke kan leves ut, og alt slitet det medfører psykisk.
Jeg har kontaktet Helsedirektoratet av 2 grunner. 1) For å opprette hjelp for pedofile, og 2) hjelpesentrene skal bidra til forebygging av overgrep.
Forebygging av overgrep er det ingen fokus på i helsevesenet, det er kun snakk om behandling etter at tragedien har skjedd. Og skal man greie og forebygge overgrep, må man samarbeide med de pedofile, og vise dem den respekten de fortjener, selv om de har en annerledes seksualitet. Det er ikke nok og lære barn om nettvett, man må gi pedofile muligheten til å leve et liv uten overgrepsbehov.
Da er det for noen lett og si: Hat dem nok - så forsvinner de!
Men de gjør ikke det. Hates vi nok, blir det bare verre, og flere overgrep skjer.
© Mariann Johansen
27.mar.2010 kl.22:21
Daniel; du snakker godt for deg, og jeg ser at du mener det du sier. Jeg vegrer meg for å definere deg psykisk syk, og legningen din for et perverst avvik, fordi du selv har et distansert og reflektert syn på deg selv og dine tanker. Jeg klarer likevel ikke grave dypt nok til å kunne godta ditt syn.
Det som gjør at jeg ikke uten videre kan akseptere din legning, er at det du begjærer, og fantaserer om, er så motbydelig for meg at jeg syns det er vanskelig å skrive denne setningen. Det at du seksualiserer et barn, selv om det bare foregår i din fantasi, og selv om du sier at du aldri vil "act upon it" kan jeg bare ikke akseptere.
Jeg har barn selv. Jeg ville sett på dem som ofre, dersom jeg visste at noen tenkte på dem på en seksuell måte. Jeg tror de fleste foreldre ville tenkt det samme, selv om jeg ser poenget ditt om at ingen skades av fantasier. Det er sant, men det forutsetter at fantasien din ikke kan deles, ikke med noen, med mindre det er med en likesinnet. Selv om alle i hele verden plutselig skulle akseptert, og kanskje til og med forstått legningen din, kan jeg ikke se for meg den mammaen som noengang ville syns det var greit at noen tenkte på barnet hennes i en seksuell sammenheng. Det faktum gjør at pedofili aldri kan godtas på samme måte som f.eks homofili.
Jeg er ikke enig i at du begår en offerløs handling, når du bare fantaserer om barn. Så lenge det er et konkret barn, som fins i virekligheten, syns jeg ikke at det barnet skal være et objekt for ditt begjær. Med fare for å høres ut som om jeg kommer fra de mørke middelaldre; det er ikke naturlig, og det er ikke rett. Jeg syns ikke det spiller noen rolle om barnet ikke lider, og lever i uvitenhet. Beklager.
I tillegg kommer det faktum at seksualdriften er blant de sterkeste driftene et menneske kan ha. Selv om du klarer å se deg selv utenfra, og være bevisst et barns begrensninger og rettigheter, så er det ikke alle som klarer det. En homofil (jeg beklager at jeg må bruke homofile som direkte sammenlikning hele tiden, men det er den gruppen som har klart å oppnå aksept for sin legning i samfunnet, som for få år siden befant seg på det stadiet du føler du er nå) Vel - en homofil som velger å leve ut sin legning, kan finne en partner med samme lengsler, og ha mulighet til å leve ut og bli tilfredstilt. En pedofil vil aldri kunne gjøre det uten å begå et overgrep. Den spenningen gjør det umulig for meg å omtale det du kaller en legning, for noe annet enn et avvik. Beklager igjen, men jeg regner med du har tenkt det samme om deg selv inntil du kom til den reflekterte konklusjonen du har nådd nå.
Daniel
27.mar.2010 kl.23:12
Jeg kan skjønne at det virker ubehagelig at jeg fantaserer seksuelt om barn. Og kan skjønne at det er ubehagelig om noen hadde gjort det med dine barn. Men jeg har også kommunisert med foreldre som har et annet syn enn deg, og med foreldre som ikke hadde hatt problem med at jeg var forelsket i deres barn, så lenge det stoppet med det.
Så heller ikke foreldre er en hetrogen gruppe, men helt forskjellige mennesker med ulikt syn. Du som forelder gjør jo din oppgave og ansvar, nemlig og beskytte ditt barn. Ingenting er så dyrebart som sitt eget barn, det kan jeg skjønne selv om jeg ikke har barn selv. Og jeg er oppriktig lei meg for at noen opplever at sine barn utsettes for overgrep.
Jeg kan ikke nekte deg og tenke galt om at jeg fantaserer om barn. Men det er ingen ofre i en slik situasjon. Jeg har ikke dårlig samvittighet når jeg gjør det. Jeg har følt skam og følt meg unormal ja, og av og til veldig frustrert over at jeg er sånn, og ikke greier å tenne på voksne. Må ikke tro jeg vil være sånn. Men jeg er sånn, innså det etter mange års fornektelse siden jeg begynte å oppdage legningen på videregående når alle andre fikk jevnaldrende kjærester.
Og ja, jeg så på meg som et monster i starten, som det største avskummet i samfunnet. En som skadet barn. Men jeg jobbet med meg selv, og innså det at det ikke er noen automatikk i at pedofile skader barn. Så det går bedre nå, selv om jeg ofte går rundt med en klump i halsen, og tenker på fremtiden. Jeg er i 20-årene nå, og har siden jeg var liten hatt en drømm om familie, være familiefar.
Det var litt på siden av det du skrev om, men ville bare forklare litt om hvordan det har vært for meg.
Det er ikke noe galt med å sammenligne pedofili med homofili. Og grunnen til at jeg sier det, er at det er naturlig og sammenligne alle legninger. Ettersom de fleste er hetrofile, sammenligner jeg stort sett pedofili med hetrofili når jeg skriver om det. Og det er sånn at hetrofil har mulighet til å leve ut sin legning, og bli tilfredsstilt. Mens jeg kan ikke leve ut min legning, uten at noen blir offer for det. Det vet jeg.
Men selv om seksualdriften hos mennesker er vår nest største drift (etter mat), så er ikke sexen det største savnet for meg. Det er faktisk kjærligheten. Jeg tenker ikke først og fremst seksuelt med barn, men kjærlighet, forelskelse, omsorg og nærhet.
Vet at også en slik fantasi er utopisk, men prøver og få frem at det seksuelle kommer i andre rekke. Seksualiteten leves ut i fantasier, og det har jeg lært meg og leve med.
© Mariann Johansen
28.mar.2010 kl.17:36
Daniel
28.mar.2010 kl.18:12
Ellers håper jeg at Frustrerte Heidi kan være modig nok til å åpne for diskusjon på hennes innleg. Ettersom jeg ikke nå får delta i diskusjonen, tar jeg ikke til meg noe av det som blir sagt i hennes innlegg og kommentarene som har kommet inn.
Men det er helt opp til henne selvsagt.
Frustrerte Heidi
28.mar.2010 kl.20:40
Jeg er ferdig med denne saken og kommer til å forsette å blogge om helt andre ting som jeg finner lystbetont på mitt rom.
Jeg håper du får flere debatanter som du kan diskutere med her eller et annet sted, men altså ikke hos meg.
Jeg har ingenting mer å tilføye i sakens anledning.
Ha det fint.
Daniel
28.mar.2010 kl.20:47
Men de aller fleste jeg har snakket med har vært enig med meg, så det er håp om en bedre fremtid og at sannheten om pedofili en dag skal komme frem for alle:)